SOSIALISTISK BYUTVIKLING

Siden sommeren 2014 har Rødt Moss og omegn jobba med en plan for SOSIALISTISK BYUTVIKLING for Moss, jamfør oppslaget i Byavisa 10. september. Nå foreligger planen, som også ligger til grunn for valgprogrammet for Rødt i Moss til kommunevalget 2015.

Sosialistisk byutvikling – for et levende, fornybart og skapende Moss!

Vedtatt på medlemsmøte i Rødt Moss og omegn 8. juni 2015

Rødt Moss og omegn har som mål å skape et solidarisk samfunn som muliggjør menneskelig vekst og trivsel for alle, gjennom en sosialistisk byutvikling som bygger på tre stolper: sosial verdiskaping, økologisk bærekraft og utvidet demokrati. Vi har en moderne marxistisk metode og lærende tilnærming til å forstå virkeligheten for å forandre den.

Vi mener at frigjøring av menneskers skapende ressurser og en levende sosialisme tilpasset det 21. århundre vil være avgjørende for å sikre fellesgodene, som i økende grad er truet, og skape gode livsvilkår og frihet i fellesskap for alle.

Vi tror også at en slik utvikling, som setter menneskelige behov og solidaritet i sentrum, er mulig! Det er den når vi, folk, går sammen om å ivareta felles interesser og behov, og ikke godtar å bli gjort til gjenstand, objekt, for planene til mektige økonomisk-politiske krefter. «Utviklingen» er ingen gitt og upåvirkelig størrelse med et innhold og en retning, som vi ikke kan gjøre noe med. Samfunnsutviklinga er alltid et resultat av menneskelige beslutninger, styrt av de samfunnskreftene, som til enhver tid har vært – og er – best organisert, og dermed best i stand til å omsette sine interesser i samfunnsformende makt. Vi mener at en menneske- og miljøvennlig utvikling, til forskjell fra en menneske- og miljøfiendtlig utvikling, er mulig når folk engasjerer seg i lag, mot eliteinteresser, som for eksempel ønsker broforbindelse over Jeløya og Mosseskogen, og for folkelige interesser, som ønsker en levende by. I arbeidet for et solidarisk samfunn vil Rødt Moss og omegn stå for en politikk og praksis, der metoden er målet: å skape menneskelig vekst, frihet i fellesskap og samfunnsmakt, som gjør «det umulige» mulig, og det mulige virkelig.

Til grunn for en god politikk tror vi det er viktig å ha en helhetlig forståelse av og tilnærming til virkeligheten, både slik den er og slik vi ønsker den skal bli, som begrunner og plasserer våre standpunkter i enkeltsaker i en større sammenheng. Det er vår oppfatning at en klar virkelighetsforståelse, en tydelig visjon og en uttrykt vilje til å nå resultater, er avgjørende for å skape en politikk som er både fast og smidig. En politikk som er fast ved at den bygger på en helhetlig forståelse av den historisk skapte virkeligheten vi er del av, og har en helhetlig visjon for hvordan vi ønsker denne virkeligheten skal bli. En politikk som er smidig ved at den har vilje og evne til å omsette prinsippene i gjennomførbare løsninger og praktiske resultater. Rødt Moss og omegns program for en sosialistisk byutvikling har dette som utgangspunkt. Den skal være gjenkjennelig og troverdig i kraft av å uttrykke en klar virkelighetsforståelse, en tydelig visjon og en målrettet vilje til gjennomføring, samtidig som den formes i et kontinuerlig, levende samspill med dem den gjelder: oss alle, innbyggerne.

Menneskelig trivsel i sentrum – Moss den levende by

Vi vil fremme en politikk for byutvikling, som setter menneskelige behov og trivsel i sentrum, ved å styrke det vi mener er de tre grunnbetingelsene for det gode samfunn:

  • Sosial verdiskaping
  • Økologisk bærekraft
  • Demokratisk styring

Stadig mer dokumentasjon viser at samfunns evne til å ivareta disse tre verdiene har avgjørende betydning for folks faktiske levekår. Samfunn med små forskjeller i inntekt og formue, kombinert med god verdiskaping, lavt økologisk fotavtrykk, og reell demokratisk styring av beslutninger som angår fellesskapet, skårer høyt på indikatorer for trivsel og livskvalitet. Motsatt, i land og samfunn med stor økonomisk ulikhet, høy miljøbelastning og betydelig demokratisk underskudd, er de sosiale problemene knyttet til helse, forventet levealder, kriminalitet, tidlig svangerskap, psykiske problemer osv. langt mer alvorlige – og det gjelder i alle lag av befolkningen, også blant de rike.

Når vi ønsker å bidra til å skape et samfunn med trivsel og menneskelig vekst for alle ved å styrke disse samfunnsverdiene, mener vi byen og kommunen er avgjørende. Et økende flertall av Norges, og jordas befolkning, bor i byer, og absolutt alle bor i kommuner. Det er her vår verdiskaping, vårt samspill med miljøet, og vår befatning med beslutninger, som berører oss, finner sted og får konsekvenser. Kort sagt: Det er her våre behov blir dekket – eller ikke dekket.

Det var også dette Marx skjønte da han under arbeidet med Kapitalen la alt til side for å kunne trekke lærdommene og formidle betydningen av Pariserkommunen (1871), historiens første eksempel på en by styrt av arbeider- og nabolagsråd: Sosialismen kan bare bety et samfunn hvor befolkningens behov settes i sentrum, og hvor befolkningen derfor deltar aktivt og har medbestemmelse i planlegging og beslutninger. Det vil si et samfunn som frigjør menneskers evne til å være skapende. Det er denne evnen som karakteriserer oss som art: vi er i stand til å forestille oss det gode, som ikke er, og så virkeliggjøre det gjennom omforming av den virkeligheten, som er. Denne evne har ofte blitt, og blir, undertrykt av de rådende sosiale relasjoner og maktforhold, som opprettholder systemet. Men på samme måte som vår evne til å være sosiale og skapende kan undertrykkes, kan den også frigjøres og utvikles. I vår samhandling med hverandre og den materielle virkeligheten, kan vi utvikle ideer i lag, som vi i neste omgang omsetter i nye realiteter (som riktignok ikke alltid blir slik vi hadde tenkt). Det er i byen og kommunen, som danner rammen om de livene vi lever, at vi kan og må bygge de grunnleggende vilkårene – rettferdighet, miljø og folkestyre – for det som alltid må være målet: frigjøring av den enkelte og fellesskapet som skapende subjekt.

Denne evnen til intensjonal samhandling og arbeid, bevisst forming og endring av virkeligheten, er det som setter oss i stand, på tross av et lite utviklet instinktapparat, til ikke bare å overleve, men å vokse, som individ og samfunn. Gjennom våre aktiviteter gjenskaper og endrer vi, intensjonalt og ikke-intensjonalt, de materielle omstendighetene vi lever under, og endrer dermed også oss selv. Vi skaper historie. Sosialisme er i fellesskap å frigjøre hverandre fra frykt og fremmedgjøring, vinne kontroll over vårt arbeid og fruktene av det, og utvikle oss i fellesskap, som skapende individer og samfunn. Det er også Rødts mål for en sosialistisk byutvikling.

Norge – og Moss – har sett enorme framskritt de siste 100 årene, som vi har all grunn til å være takknemlige for og stolte av. En sterk arbeiderbevegelse, har vært avgjørende, ikke bare for å sikre et ordnet arbeidsliv med Hovedavtale (1935), trepartssamarbeid og høy produktivitet, men også for å bygge den moderne velferdsstaten med bred yrkesdeltakelse og små forskjeller. De siste tiårenes markedsliberalisme har imidlertid endret på dette: Kapitalen og dens behov for uhindret bevegelse, profitt og vekst har blitt stadig mer dominerende i samfunnsutviklinga. Økende ulikhet i så å si alle land, de skandinaviske inkludert, har brakt forskjellene i inntekt og formue tilbake til mellomkrigstidas klassesamfunn, klima- og miljøkrisa truer selve grunnlaget for menneskelig eksistens, og en økende konsentrasjon av økonomisk og politisk makt svekker folkestyret. Samtidig gjør viktige trekk ved produktivkreftenes utvikling bildet sammensatt og spennende. Vi opplever nå store endringer i energi, teknologi, arbeidsorganisering og eierskapsformer, som åpner opp helt nye og uante muligheter for en utvikling, som fremmer menneskelig trivsel og vekst. Dette skjer imidlertid ikke av seg selv. Å realisere slike muligheter for en utvikling, som kommer alle til gode, krever organisering av brede sosiale krefter, vedvarende skolering og målrettet politisk handling. Rødt ønsker å bidra til det.

Moss – den gode, levende by!

Byen vår, Moss, står foran store endringer, som gir enestående muligheter, så sant vi griper dem: Vi skal ha på plass en ny helhetlig og framtidsrettet samferdselsløsning for vei, gangstier, sykkelnett, ferje og jernbane. Vi skal skape et pulserende og vekstkraftig sentrum, med jernbanestasjon, butikker, cafeer, torg, leke- og møteplasser, kultur og grønne fellesarealer, hvor folk kan ferdes og trives. Vi skal utvikle Verket til et utstillingsvindu for fornybar verdiskaping og moderne variert byutvikling med boliger, arbeidsplasser, solkraft og urbant hagebruk på hus og tak, grønn arkitektur og formgiving, kultur, gode offentlige utearealer, utdanning, og torg for lokalprodusert mat. Vi skal legge til rette for det som alltid har vært selve grunnlaget for Moss, nemlig evnen hos næringsliv, innbyggere og myndigheter til omstilling og framtidsrettet verdiskaping, som møter virkelige og voksende behov. Vi skal lage en god og helhetlig samferdselsløsning, som fjerner trafikk og frigjør areal i sentrum, ved å etablere moderne ferjeterminal for el-ferjer ved Klevberget og legge Rv. 19 i tunell ut til E6 ved Årvoll. Vi skal gjøre kollektiv, sykkel og gang til de foretrukne transportalternativene for byens befolkning, og gjennom det redusere biltrafikken i byen. Vi skal aktivt sørge for at høgskole og universitet, liksom andre offentlige institusjoner, etablerer seg i byen. Vi skal utvikle kommunale offentlige tjenester og fellesskapsløsninger, som ivaretar innbyggernes behov innen omsorg, helse, skole, idrett og kultur. Vi skal ta vare på og videreutvikle de helt unike kvalitetene Moss har: naturen, kulturlandskapet og beliggenheten, som knytter sammen fjord og sjø, urbanitet og landlighet, til den enestående helheten vi er så glade i. Kort sagt: Vi skal skape en byutvikling med trivsel og menneskelig vekst for alle, som gir næring og innhold til et omdømme vi kan være stolte av: Moss – den gode, levende by!

De tre grunnbetingelsene for at vi som by og region skal kunne bevege oss i den retningen, sosial verdiskaping, økologiske bærekraft og demokratisk styring, er strengt tatt ikke atskilte størrelser, men er tvert imot tett sammenvevd. Dette må en politikk for en sosialistisk byutvikling reflektere, om den skal være gjennomførbar og virkningsfull. Hva er hovedinnholdet i Rødt Moss og omegns politikk for en slik byutvikling?

Sosial verdiskaping

Produktiv aktivitet, som skaper bruksverdier, som dekker viktige menneskelige og samfunnsmessige behov for alle, er en grunnleggende forutsetning for det gode samfunn. Det må skje en verdiskaping, som omfatter mer enn det som fanges opp av BNP, som er et rent pengemål for summen av alle varer og tjenester, som produseres i et samfunn, likegyldig hvilken faktisk nytte de måtte ha for den enkelte og fellesskapet. (De kan til og med ha en negativ bruksverdi og likevel gi økt BNP, slik tilfellet er med for eksempel ressurssløsing, våpenproduksjon og miljø- og helseskadelig forbruk.) Rødt Moss og omegn mener Norge er kommet til et punkt hvor økt generell økonomisk vekst, ikke uten videre gir økt samlet trivsel i samfunnet, men tvert imot er skadelig for mellommenneskelige relasjoner, helse og miljø. Vi vil løfte inntekten til lavlønte og ressurssvake grupper, men for øvrig ønsker vi å dreie verdiskapingen over til reelle samfunnsmessige behov, som er økende og som ikke er ressursbelastende, for eksempel innen omsorg, utdanning, kultur og fornybar energi. Tilsvarende må produksjon av varer og tjenester dreies bort fra aktiviteter og sektorer som skader naturgrunnlaget og gir utrygge arbeidsplasser, for eksempel i petroleumsbransjen. Vi vil arbeide systematisk for å fremme privat, offentlig og frivillig produksjon av verdier, som folk verdsetter, fordi de representerer bruksverdier, som dekker viktige menneskelige og samfunnsmessige behov. Rødt vil derfor gå aktivt inn for en økning i den sosiale verdiskapingen i Moss, altså, i den type verdiskaping som gir arbeidsplasser og nødvendige inntekter til innbyggere, næringsliv og kommune, er framtidsrettet og fornybar, og bidrar til rettferdig fordeling, inkludert økt inntekt og velferd til de blant oss som har lite, lokalt, nasjonalt og globalt

Utfordringene

Slik verdiskaping kommer ikke av seg selv. Sterke krefter virker i dag for at byen vår først og fremst skal bli et effektivt nav, ikke for reell verdiskaping lokalt og regionalt, men for gjennomstrømning av varer og tjenester i den globale kapitalismens økonomiske maskineri: En utbygd havn skal tjene til transitt for containere som transporteres igjennom, ikke til eller fra, distriktet. Folk skal daglig sluses med bane og motorvei fram og tilbake til jobb i Oslo. En trafikkmaskin ved Kransen skal, sammen med broforbindelse over Jeløya og Mosseskogen, gi økt trafikkflyt og veitransport. Bygging av flere kjøpesentra og ny jernbanestasjon skal bidra til vekst utenfor sentrum. Hvis vi vil en annen utvikling enn dette, og det vil Rødt, nemlig en utvikling der aktivitetene vokser fram fra et levende sentrum og bærekraftige bydeler, vil det være helt avgjørende å ha en helhetlig interesseanalyse i bunnen. Spørsmål som det blir viktig å stille og søke svar på i hvert enkelt tilfelle, vil være: Hvilke større økonomiske og politiske krefter er involvert, og hvor sammenfallende er disse interessene med våre/innbyggernes interesser? Som del av et moderne sosialistisk parti, har Rødt Moss og omegn analyseverktøy og perspektiver, som kan hjelpe oss til å undersøke slike spørsmål, gi mulige svar, og utvikle konstruktive løsninger.

Spillereglene og det styrende målet, som vi alle må forholde oss til – individer, grupper og virksomheter – under dagens rådende økonomisk-politiske system, den globaliserte kapitalismen, er grunnleggende sett tilpasset kapitalens behov for akkumulasjon og avkastning, ikke menneskers behov for trivsel og vekst. Med det markedsliberalistiske regimet som har vært rådende de siste par tiårene, har det skjedd en systematisk og politisk styrt avregulering av den internasjonale kapitalen, slik at selskaper, ofte store globale konsern, fritt skal kunne bevege seg dit hvor avkastningen er størst. Det er viktig for oss som bor i en kommune som Moss, å være klar over at i kampen om kunder og profitt, er disse selskapene i stadig bevegelse, på jakt etter nye og lukrative markeder. Spillereglene, som er i samsvar med kapitalens behov for, bokstavelig talt, grenseløs vekst, favoriserer frihandel framfor sosiale rettigheter og miljøhensyn. De settes av overnasjonale organ som IMF, Verdensbanken, WTO og EU/EØS, som er underlagt liten, noen vil si, ingen, demokratisk kontroll. Innen offentlig sektor innebærer det markedsliberalistiske regimet at selskaper nå kan bevege seg relativt uhindret over landegrensene, og etablere seg innen viktige områder som kommunal omsorg, skole og helse. Politisk bestemt markedsretting og konkurranseutsetting, såkalt New Public Management, åpner samtidig opp for privat drift og fortjeneste innen disse områdene, som finansieres med offentlige middel. Det betyr i sin tur at selskapene, den globale kapitalen, som kun er tro mot sine aksjonærer, kan spille land, regioner og lokalsamfunn, inkludert kommuner, ut mot hverandre i et «race to the bottom»: De flytter sine investeringer dit hvor de får de beste vilkårene. Rødt mener det er avgjørende at vi som lokalsamfunn har en realistisk forståelse av denne virkeligheten. Vi vil arbeide for at kommunen, i allianse med befolkningen, næringslivet og fagbevegelsen, aktivt tiltrekker seg og fremmer den type verdiskaping som gir varige, fornybare og framtidsrettede arbeidsplasser i byen og regionen.

Muligheter

Det åpner seg nå store muligheter for å få til nettopp en slik form for sosial verdiskaping og næringsutvikling i en by og region som Moss. Vi befinner oss ved inngangen til en revolusjon innen teknologi, energi, arbeidsorganisering og økonomiske relasjoner – og ikke minst i samspillet mellom disse – som Rødt vil arbeide aktivt for at vi utnytter. Det vil vi gjøre ved å fremme en fornybar og rettferdig by- og næringsutvikling i Moss, som bygger på et involverende samarbeid med produktiv kapital, arbeidstakere, innbyggere og myndigheter. Vi tror at da, og bare da, vil lokalsamfunnet kunne trekke veksler på og for egne formål utnytte, de store og dynamiske bevegelsene som skjer rundt oss – og blant oss – der endringene innen ett felt, som teknologi, akselerer endringene innen andre felt, som fornybar energi, arbeidsorganisering og økonomiske relasjoner, og der resultatene muliggjør langt mer miljø- og menneskevennlige produksjonsmåter – og produkter. Informasjons- og robotteknologi, inkludert 3D-printing, innebærer at dagens produksjon av ting, på en helt annen måte enn tidligere, kan skreddersys brukernes behov, og skje i små serier, uten at marginalkostnaden går opp av den grunn. Marginalkostnaden, altså ekstrakostnaden ved å produsere ytterligere en enhet av en vare eller tjeneste, er tvert imot på vei mot null innen stadig flere sektorer. Det har som konsekvens at skillet mellom produsenter og forbrukere viser tegn til å viskes ut, vi blir alle «probrukere» («procumers» i Jeremy Rifkins ordbruk). Dette, sammen med den reduserte betydningen av geografisk avstand, betyr at produksjonen oftere kan foregå desentralisert, i små enheter, som allikevel er økonomiske. Mens industrien de siste tiårene har flyttet ut til lavkostnadsland, ser vi nå en tendens til at den flytter tilbake. Økt teknolog- og kunnskapsinnhold i produksjon og produkter, i forhold til arbeid, gjør at lønnsnivå blir relativt sett mindre betydningsfullt når investeringsbeslutninger tas, samtidig som kompetanse og god kommunikasjon med markedet, hvor brukerne befinner seg, får økt betydning.

Parallelt og i samspill med disse teknologiske og økonomiske endringene, gjør den pågående revolusjonen innen fornybar energi, ikke minst solkraft, som er drevet av til dels dramatisk fallende (marginal-)kostnader og økte klimakrav, at fossil strømproduksjon er i ferd med å tape terreng. I land som Tyskland, USA og Australia, for ikke å snakke om Kina, hvor kullproduksjonen nå går ned, er strøm fra sol i mange tilfeller allerede billigere enn strøm fra fossil. Husstander installerer solcellepanel på taket, og et økende antall virksomheter, særlig små og mellomstore, gjør det samme, gjerne i kombinasjon med investering i ny og høyeffektiv batteriteknologi for lagring av overskuddsstrøm. Resultatet er at stadig flere blir uavhengige av de store kraftselskapene og elektrisitetsnettene. Vi ser en voksende tendens til at folk og lokalsamfunn går sammen om å danne selskaper for fornybar strømproduksjon og -forsyning, organisert i ulike former av felleseie og deleøkonomi. I Tyskland, for eksempel, hvor fornybar energi tar en betydelig og raskt voksende del av strømmarkedet, er det ofte andelslag av bønder, lokalsamfunn og forbrukere, som driver og bokstavelig talt har eierskap i den massive «Energiwende» som finner sted. Vi snakker altså om en revolusjon, som vi nå befinner oss i en tidlig fase av, der teknologi, energi og økonomi spiller sammen og baner vei for en ny måte å organisere produksjon og samfunn på. Dette gir muligheter for mer sosial og samfunnsnyttig verdiskaping – mer verdifull for folk flest, klimaet og demokratiet.

Hva betyr dette mer konkret i form av praktisk politikk for en sosialistisk byutvikling? Rødt Moss og omegn vil prioritere følgende områder i arbeidet med å styrke den sosiale verdiskapingen i byen og regionen: fornybar næringsutvikling, kommunale tjenester, kultur, og fellesskap og solidaritet. På hvert av disse områdene mener vi det er viktig at vi som lokalsamfunn har blikk både for mulighetene og utfordringene, som følger av den større økonomisk-politiske virkeligheten Moss og Østfold er del av.

Fornybar næringsutvikling

Moss skal velge løsninger, som vil prege byen og regionen de neste hundre årene.

Rødt vil arbeide for at Moss blir et foregangseksempel for en involverende og aktiv tilnærming til fornybar næringsutvikling. Vi vil gå inn for at kommunen etablerer en egen enhet for satsing på fornybar næringsutvikling innen privat og offentlig virksomhet, som skal arbeide strategisk med å få flere arbeidsplasser til Moss og Mosseregionen. En av oppgavene for den nye enheten, vil være å sørge for at flere statlige institusjoner kommer til byen, for eksempel det nye Jernbane-/Samferdselsdirektoratet.

Samtidig vil vi ta initiativ til at det opprettes et eget selskap, Fornybar By- og Næringsutvikling Moss, organisert som et andelslag mellom kommune, næringsliv og innbyggere, som har til formål å drive sosial verdiskaping og fornybar byutvikling, i første omgang med fokus på Verket, sentrum, havna og Vanem. Selskapets oppgaver vil blant annet kunne bestå i å:

  • Engasjere kapital, som er villig til å satse på sosial og fornybar næringsutvikling i byen og regionen.
  • Initiere og være medeier i fornybare by- og næringsutviklingsprosjekter.
  • Bistå innbyggerne i å danne andelslag for produksjon og distribusjon av solkraft, og urbant hagebruk.
  • Utvikle nettbaserte deleøkonomiske løsninger, etter modell av biblioteket, innen transport, utstyr, hagebruk, bolig og energi.
  • Engasjere landbruk og næringsmiddelindustri i distriktet i å opprette et bondens marked/mathall, for lokalprodusert mat.
  • Engasjere miljøer ved Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet på Ås, som Institutt for landskapsplanlegging og det nye Institutt for bioøkonomi (en sammenslåing av de landbruksfaglige instituttene med virkning fra 1. juli 2015), om å opprette et studium for fornybar byutvikling og urban økologi på Verket, som vil bli del av og ta i bruk bydelen, som et levende laboratorium og utstillingsvindu for fornybar byutvikling.
  • Videreutvikle industriell økologi og bioøkonomi, som teori og praksis i Mosseregionen, der avfall fra en virksomhet inngår som ressurs i en annen, med særlig vekt på Vanem-området.

Gode kommunale offentlige tjenester

Å arbeide for økt sosial verdiskaping i Moss må også bety å styrke tilbudet av og kvaliteten på de offentlige tjenestene, som produseres av de ansatte i de kommunale virksomhetene. Utgangspunktet for hvordan vi velger å organiserer de kommunale tjenestene, og kommunen som sådan, må være hva som best tjener befolkningens behov og lokaldemokratiet. Dette må også være styrende for spørsmålet om kommunesammenslåing. Kommunale tjenester er fellesgoder, som alle skal ha lik rett og tilgang til, i henhold til grunnprinsippene for den norske velferdsstaten. Det siste tiårets økte konkurranseutsetting, privatisering og avvikling av kapitalreguleringer har ført til at disse prinsippene svekkes. Rødt Moss og omegn mener det er avgjørende å forstå realitetene i og årsakene bak denne situasjonen, der globale private konsern spiller en stadig større rolle innen velferd, oppvekst/skole og helse, hvis vi skal opprettholde og styrke omfanget og kvaliteten på kommunens tjenestetilbud.

Et grunnleggende trekk ved den kapitalistiske økonomien, som vi er del av, er at store selskaper uavlatelig søker å erobre nye markeder og markedsandeler for å tjene mer penger, ikke med sikte på å dekke menneskelige behov, men kapitalens behov for vekst og avkastning – for i neste omgang å kunne tjene mer penger. Det er bare gjennom produksjon og omsetning av varer og tjenester at kapitalen er i stand til å realisere sitt grunnleggende formål, å generere profitt for eierne, som har sin kilde i den merverdi menneskelig arbeid har tilført produksjonsprosessen. Selskapene, som i siste instans kun er rettet mot én oppgave, å tilfredsstille kapitalens behov for høyest mulig avkastning, er derfor kontinuerlig på jakt etter nye markeder og markedsandeler, i nådeløs konkurranse med andre selskaper. Resultatet er at vi i dag har nådd et punkt hvor kapitalens produksjonsmåte har kommersialisert det meste av jordas geografi, ressurser og menneskelige aktiviteter.

Inntil relativt nylig har likevel ett område vært delvis skjermet mot kommersiell penetrering: fellesgodene. Dette er i ferd med å endre seg, som følge av de senere årenes stadig sterkere markedsliberalisering, ikke bare innen produksjon og handel med fysiske varer, men også innen tjenestesektoren. Høyrekrefter i maktposisjon har i Norge, som i andre land, åpnet opp for at goder, som før var unndratt markedet, for eksempel eldreomsorg, helse, naturressurser, kultur, skole og søndagsfri, blir trukket inn i og gjort til arenaer for kjøp og salg. Dette er en utvikling, som den blåblå regjeringa ønsker å forsere, blant annet gjennom de hemmelige, forhandlingene mellom USA og EU/EØS, som Norge tar del i, om en internasjonal frihandelsavtale for tjenester, TISA. Kommuner med blåblått flertall, som Moss, er med på å legge forholdene til rette for denne utviklinga ved å privatisere og konkurranseutsette kommunale tjenester. Det innebærer at skatteinntekter fra innbyggerne i økende grad vil gå til å betale private aktører, ofte multinasjonale konsern, mens de ansatte, som produserer tjenestene, blir kasteballer i udemokratiske anbudsprosesser, slik vi har sett ved Orkerød sykehjem.

For de globale kapitalinteressene innen privat omsorg og tjenesteyting, åpner denne formen for verdiskaping gjennom privatisering av fellesgodene nye kommersielle arenaer. Ikke minst gjelder det i større kommuner, som er kommersielt mer interessante enn mindre kommunene. Dette er også med og forklarer hvorfor kommersielle aktører og markedsliberalister ivrer for sammenslåing i storkommuner, på tross av gjennomgående og gjentatt dokumentasjon av at innbyggerne i mindre kommuner er mer fornøyd med lokaldemokratiet og de kommunale tjenestene. Privatisering kombinert med etablering av storkommuner, innebærer store anbudskonkurranser, hvor private aktører deltar, og konkurrerer på pris og lave driftskostnader. Når de samtidig skal sikre eierne høyest mulig fortjeneste, er konsekvensen et press nedover på de ansattes lønns- og arbeidsvilkår, og på kvaliteten på tjenestene til brukerne. Rødt Moss og omegn mener det er avgjørende å reversere privatiseringa av kommunale tjenester, og i stedet styrke moderne, fellesskaps- og tillitsbaserte løsninger, der brukernes behov, ansattes kompetanse og kvaliteten på tjenestene står i sentrum.

Kultur

Verdiskaping omfatter ikke bare det vi skal leve av, som dekker våre grunnleggende behov for inntekt og velferd, men også det vi skal leve for, som dekker våre like viktige og menneskelige behov for mening, utfoldelse av skapende evner og tilhørighet. Å styrke kulturen inngår derfor som en sentral del av Rødt Moss og omegns politikk for økt sosial verdiskaping i byen og regionen, og dreier seg om flere ting. Det dreier seg om det helt grunnleggende, nemlig å ha tilstrekkelig antall gode og fornybare arbeidsplasser, som gjør det mulig for folk å bruke sine skapende evner, sin kompetanse og sitt engasjement produktivt, inngå i samhandlende arbeidsfellesskap, og å bli verdsatt av andre – fordi de produserer varer og tjenester som blir verdsatt. Det dreier seg om å skape bedre uteliv og et større mangfold av aktiviteter for unge. Det dreier seg om å sørge for at barn får gode muligheter for lek, læring, oppvekst og utvikling. Det dreier seg om å skape boløsninger, som gir eldre mulighet til å være med i kulturliv og delta i meningsgivende sammenhenger i nabolag og lokalsamfunn. Det dreier seg om å skape flerkulturelle møtesteder hvor vi, folk med ulike bakgrunner, kan være sammen om aktiviteter, for eksempel moderne urbant hagebruk, med økologisk dyrking og spennende mat, og hvor vi med nysgjerrighet og raus respekt, kan kultivere (= dyrke) hverandre, fellesskapet og jorda. Det dreier seg om å gi rom for flere innvandrere, som helt siden byens begynnelse har vært en viktig del av verdiskapingen og fundamentet til Moss. Det dreier seg om å ta imot flere asylsøkere, og sørge for at de blir godt integrert i barnehage, skole og arbeidsliv. Det dreier seg om å styrke de gode arenaene for læring om grunnverdier i det norske samfunnet, som ytringsfrihet, meningsbrytning, likhet, friluftsliv, naturglede, demokrati, forhandling og kompromissvilje. Det dreier seg om å styrke allerede eksisterende gode offentlige ordninger, som for eksempel biblioteket og språkkafeen. Det dreier seg om å øke tilbudet og senke prisene ved Kulturskolen, ikke det motsatte, som det blåblå bystyret gjør. Det dreier seg om å styrke, ikke svekke, den frivillige sektoren, for eksempel Frivillighetssentralen, og å styrke breddeidretten. Det dreier seg om å videreutvikle Moss som en spennende by for kunst og scene. Rødt vil arbeide for å sikre fortsatt drift og levende aktivitet på Allaktivitetshuset og Parkteatret, samtidig som vi vil gå inn for å etablere et aktivitetshus på Verket – gjerne med samme navn, Verket! – som danner bro mellom det gamle og det nye Moss.

Fellesskap og solidaritet

Vi er alle grunnleggende sett sårbare og avhengige av hverandre. Å styrke solidariteten i samfunnet, er sentralt i Rødts politikk for sosial verdiskaping. Vi vil legge til rette for virksomheter, som tjener samfunnsmessige behov, ivaretar miljøhensyn og sikrer gode arbeidsvilkår for de ansatte, inkludert ansatte hos norske og utenlandske underleverandører. Vi vil fremme fellesskapsløsninger for viktige goder og tjenester knyttet til velferd, helse og skole, som er finansiert gjennom progressiv beskatning. Vi vil øke eiendomsskatten, som henter inn inntekter fra den rikeste del av befolkningen til fellesskapet, og mener det borgerlige flertallet i Moss bystyre står for en grunnleggende asosial og usolidarisk politikk når de i stedet vil sikre budsjettbalansen ved å nedbemanne tjenester for funksjonshemmede med nesten en tredel av samlet antall årsverk. Vi vil at kommunen i sin personalpolitikk praktiserer de gamle bestemmelsene i Arbeidsmiljøloven, ikke de nye, vedtatt av det borgerlige flertallet på Stortinget, som svekker arbeidstakernes rettigheter og åpner for mer midlertidige ansettelser. Vi vil gå inn for at Moss kommune skal ha tildelingsrett på minimum 10 % av boligene i nye boligfelt, til fordel for de som har vansker med å komme inn på boligmarkedet. Vi vil arbeide for å styrke psykisk helsevern for unge og vil få på plass en ordning med ungdomskontakter, som driver oppsøkende sosialt arbeid. Vi vil at Moss skal bli vennskapsby med en by i Palestina. Vi vil at kommunen øker innslaget av fair trade og miljømerkede produkter i sine innkjøp. Vi vil et Moss, som bygger på og fremmer fellesskap og solidaritet, lokalt, nasjonalt og globalt.

Et lokalsamfunn som er mer enn summen av delene

Vi mener at en slik målrettet og involverende politikk for sosial verdiskaping, som aktivt legger til rette for dette – mer fornybar næringsutvikling, bedre kommunale tjenester, større kulturell rikdom, sterkere fellesskap og økt solidaritet – vil gi et lokalsamfunn, som er mer enn summen av delene. Fordi sosial energi og glede frigjøres, trivselen øker, og skaperkraft utløses.

Økologisk bærekraft

Rødt Moss og omegn mener det er avgjørende at vi som lokalsamfunn forstår og forholder oss aktivt til de økologiske utfordringene – og mulighetene – vi står overfor under dagens globaliserte kapitalisme. Verdens befolkning belaster allerede kloden halvannen gang mer enn det det er ressursgrunnlag for, med andre ord: Vårt årlige forbruk – og misbruk – av ressurser, inkludert jord, luft og vann, tilsvarer ressursene på 1,5 jordklode. Det betyr at vi tærer på grunnkapitalen, og det er de rike som belaster mest! Skulle alle ha samme forbruk som en gjennomsnitts nordmann, ville det ha krevd 4 jordkloder. Enda grellere blir misforholdet mellom ressursbruk og jordas evne til å regenerere ressursene hvis vi ser det i forhold til de ulike inntektsgruppene i verden, uavhengig av hvor folk bor. Det som da blir klart, er at de rikeste 10 prosent av jordas befolkning, ifølge Verdensbankens moderate estimat, står for mer enn 60 prosent av verdens samlede ressursbruk og økologiske fotavtrykk, mens de fattigste 40 % står for under 5 prosent. Med andre ord, klima- og ressurskrisa er ikke skapt av økt velstand for de mange, men av økt rikdom for de få.

Med økende konsentrasjon av inntekt, formue og makt hos de rike på toppen, medfører vedvarende økonomisk vekst og akkumulasjon, som kapitalismen er avhengig av for å fungere, ødeleggende konsekvenser for miljø og fordeling, noe som er blitt stadig mer klart det siste tiåret. Skal vi få til en bærekraftig utvikling, krever det en forståelse av fellesskapets og naturens interesser, som gjennomskuer de mytene systemet bruker til å rettferdiggjøre seg selv. Dels dreier det seg om myten om «grønn vekst», det vil si, at moderne «smart» kapitalisme produserer økonomisk vekst, som samtidig gir redusert samlet miljøbelastning. Argumentasjonen er at redusert innhold av energi og ressurser per produsert enhet (vare eller tjeneste), som følge av mer effektiv teknologi, veier opp for økningen i antall produserte enheter, med andre ord, kapitalismen gir «smart vekst», som fører til en «frakopling» mellom størrelsen på produksjon/forbruk på den ene siden og størrelsen på det økologiske fotavtrykket på den andre. Dels dreier det seg om myten om «trickle down»-effekten, det vil si, at veksten, selv om den er skjevt fordelt, vil sildre nedover i samfunnet og komme alle til gode. Rødt vil arbeide for å skape en realistisk bevissthet om motsetningen mellom kapitalistisk vekst og økologisk og sosial bærekraft. Vi mener det er grunnleggende at de løsningene vi i Moss velger på våre utfordringer som lokalsamfunn, må bidra til å stoppe opp og reversere miljøødeleggelse og samtidig være sosialt rettferdige. Det vil tjene hensynet til innbyggernes trivsel, og det kan gi Moss et omdømme som et foregangseksempel for fornybar og menneskevennlig omstilling.

Det mest akutte globale miljøproblemet, som krever resolutt handling, også lokalt, er utvilsomt klimaendringene. Rødt Moss og omegn mener vi må ta utgangspunkt i vitenskapen, som er alarmerende. Verdensledende forskningsmiljøer og klimaforskere, som James Hansen, tidligere direktør ved amerikanske NASA, og Kevin Andersen, direktør ved britiske Tyndall Institute for Climate Change Research, har lenge hevdet det synet som nå vinner økende vitenskapelig tilslutning: Grensen for global temperaturøkning (i forhold til før-industriell tid) som vi må unngå å overskride for å ha rimelig håp om å unngå irreversible og selvforsterkende klimaendringer, er ikke 2 grader, men 1 grad. Vi har i dag nådd en økning på 0,85 grader. Det betyr at det globale innholdet av CO2 i atmosfæren, som i fjor for første gang passerte 400 ppm, ikke kan fortsette å øke, selv ikke litt, slik IPCC og de internasjonale klimaforhandlingene har forutsatt når de har blitt enige om å sette grensen til 2 grader og 450 ppm. Atmosfærens CO2-innhold må tvert imot reduseres, nærmere bestemt til 350 ppm. Skal vi samtidig gi rom for nødvendig økonomisk vekst for fattige grupper og land, og det mener Rødt vi skal, betyr det at utslippene i de rike landene må reduseres med 6-8 % i året. Ikke fra 2030 eller 2050, men fra nå. Dette representerer en fundamental utfordring, men gir også muligheter for oss som lokalsamfunn.

Rødt Moss og omegn vil, som del av en politikk for en sosialistisk byutvikling, arbeide aktivt for at Moss velger løsninger for sin by- og regionutvikling, som er økologisk bærekraftige, og samtidig sosialt rettferdige. Vi vil utvikle og gjennomføre en radikal plan for løsning av byens samferdselsbehov, der biltrafikken fortrenges fra sentrum og sentrumsnære områder, og erstattes av et langt bedre kollektivtilbud med flere, hyppigere og billigere ruter, inkludert gratisreiser i sentrum, utbygging av et sammenhengende nettverk av atskilte sykkel- og gangstier, sykkelhovedveier med fil i hver retning, som knytter Rygge (Ekholt, Halmstad), Våler (Texnes, Kirkebygda) og Vestby (Breivik, Son) til sentrum, jernbanestasjon med persontrafikk under Basartorget og godstrafikk i Klevberget, og statlig finansiert Rv 19 i tunnel gjennom Klevberget og ut til E6 ved Årvoll. Vi vil gå inn for at Moss kommune aktivt tar i bruk den norske Klimavalgalliansens klimavettregler og støtter den globale klimarettferdighetsbevegelsen, for eksempel den raskt voksende kampanjen 350.org. Vi vil at kommunen stiller økte krav til miljø og fair trade i alle kommunale innkjøp, og gjør som Viken kommune: går foran og viser vei ved å trekke den kommunale pensjonskassen ut av alle fossile investeringer. Vi vil at Moss blir prøvekommune for 6-timersdag. Vi vil, gjennom et deltakende samarbeid mellom innbyggere, næringsliv, fagmiljø og kommune, utvikle Verket til en ny bydel for urban økologi, som er levende og bilfri, har et moderne og funksjonelt nettverk av atskilte- gang- og sykkelstier, er selvforsynt med strøm og får inntekter fra salg av overskuddsstrøm, har grønne fasader og tak for urbant hagebruk og solcellepanel, har rom med parker og grønne fellesareal på de frigjorte områdene langs elva og Mossesundet, har fornybare arbeidsplasser, og skaper null avfall ved at alle fragmenter fra bolig og næring blir tatt hånd om i et integrert system for lokal gjenvinning og gjenbruk basert på naturens prinsipp: avfall fra en, blir til næring for en annen. Vi vil hindre en utvidelse og utfylling av havna, som legger sjøbunnen død, og utrydder artstruet ålegrass, og dermed også fjerner leveområdene for fisk og sjødyr. Vi ønsker en utvidet og modernisert ferjeforbindelse, med innføring av el-ferjer og gratisreiser for fotgjengere og syklister, som konsesjonskrav. Vi vil bare akseptere en ferjefri forbindelse dersom den omfatter jernbane – hvis ikke, vil vi kjempe knallhardt imot. Vi vil frigjøre Moss fra veksttvang og i stedet fremme deltakende sosial verdiskaping, som er i pakt med naturen, møter reelle behov, og gir varige, lokale og moderne arbeidsplasser og inntekter.

Demokratisk styring

Skal vi på denne måten klare å skape en by og regionutvikling i Moss, som fremmer sosial verdiskaping og økologisk bærekraft, mener vi den tredje betingelsen for det gode samfunn er helt avgjørende: å utvikle, ikke svekke, demokratiet. Rødt Moss og omegn ønsker å styrke innbyggernes og lokalsamfunnets demokratiske styring og kollektive selvbestemmelse innen politikk og økonomi, slik at de beslutninger som virker på oss, i størst mulig grad blir beslutninger som tas av oss. Vi er overbevist om at dette er en forutsetning for en sosial og fornybar by -og regionutvikling i Moss. Vi mener, som Marx og kommunardene i Paris, at kommunen utgjør den levende cellen i det gode samfunnet vi ønsker å dyrke fram. Et samfunn bygd, ikke på kapitalens, men menneskets produksjonsmåte, der folk deltar, som skapende og myndige subjekt, ikke bare i valg av representanter hvert fjerde år, men i løpende utvikling av planer, definering av behov, utforming av prioriteringer og budsjetter, og fatting av beslutninger.

Hva betyr dette i Rødts politikk for en sosialistisk byutvikling i Moss? Vi vil supplere det representative demokratiet med mer direkte demokrati, der viktige saker blir gjenstand for folkeavstemninger, som spørsmålene om kommunesammenslåing, ferjefri forbindelse, kraftledninger, og plassering av ny jernbanestasjon. Vi vil skape arenaer for levende samarbeid mellom innbyggere, lokalt næringsliv, organisasjoner og kommunale myndigheter, som har til hensikt å utvikle felles forståelse og løsninger, og styrke vår makt som lokalsamfunn i møte med krefter utenfor oss. Vi vil fremme eierskapsformer innen produksjon og tjenesteyting bygd på prinsippene for deleøkonomi og andelslag, som er i rask vekst, for eksempel innen fornybar energi, transport (bildeling), bolig og utstyr (verktøydeling). Vi vil styrke utvikling av lokalsamfunnsbaserte bank- og finansieringsordninger, med innbyggere og virksomheter som medeiere, som har til formål å fremme sosial og fornybar verdiskaping i Moss og Mosseregionen. Vi vil gjenvinne og styrke fellesgodene – arealer, natur, kulturlandskap, bygninger, kommunale tjenester, jord, vann, fjord, kyst, miljø, helse og vakre omgivelser – som allmenninger, styrt og forvaltet av fellesskapet til fellesskapets beste. Vi vil arbeide for å opprette bydelsråd for deltakende behovsdefinering, prioritering og budsjettering. Vi vil en deltakende og demokratisk styrt byutvikling, der innbyggerne og lokalsamfunnet deltar i beslutninger som påvirker deres trivsel og utvikling – gjerne i samarbeid med, men ikke underkastet, eksterne økonomiske og politiske aktører.

Rødt Moss og omegn ser på utvidet demokrati ikke som noe som skal realiseres en gang langt der framme, men som noe vi bygger i lag, her og nå. Folkestyre i politikk, økonomi og organisasjonsliv, må være en integrert del av en politikk for en sosialistisk byutvikling, som skal bedømmes ikke bare mot målene for en slik utvikling, men like mye mot metodene. Vi kan bare skape et annet og bedre samfunn, ved å utvikle en annen praksis, som vokser ut av og forandrer den praksis som er rådende under, og gjenskaper, kapitalismen. Vi må skape en praksis som har mer preg av samarbeid, gjensidig myndiggjøring og tilgjengeliggjøring av goder for alle, og mindre av konkurranse, selvhevdelse og innhegning av goder. Vi må utvikle en praksis som bidrar til å endre produksjon og forbruk fra å være underlagt kapitalens herredømme og profittbehov, til gradvis å bli styrt av samfunnet og hensynet til alle menneskers og naturens behov. Rødt vil videreutvikle en metode for politisk arbeid og samfunnsendring, som er kjennetegnet av aktivt samarbeid med næringsliv, sosiale bevegelser, organisasjoner og innbyggere, og som anerkjenner deres kunnskap, behovsforståelse, meninger og deltakelse, som verdifulle og nødvendige ressurser i arbeidet med å bygge det gode Moss. Vi vil, som del av vårt arbeid for utvidet demokrati, gå inn for mer, ikke mindre, åpenhet i det offentlige, næringslivet og sivilsamfunnet, gjennom økt bruk av de mulighetene digitalisert og interaktiv kommunikasjon gir.

Hvorfor sosialisme – et skapende Moss

Rødt Moss og omegn mener vår oppgave som parti, er å bygge videre på, forene og styrke de verdiene, som gjennom de siste hundre årene er kjempet fram av de store folkelige bevegelsene: arbeider-, kvinne-, samvirke-, freds-, miljø- og solidaritetsbevegelsene. Vi ønsker å være med å videreføre arbeidet for menneskelig frigjøring. En regulert kapitalisme har brakt store framskritt for store grupper, takket være kombinasjonen av innovativ skaperkraft, i kapitalens tjeneste, og sterke sosiale bevegelser, i folks tjeneste. Men de siste tiårenes avregulering har, sammen med systemets iboende tendens til «kreativ ødeleggelse», nå brakt oss inn i en fase hvor utviklingas kreative karakter, er i ferd med å bli overskygget av dens fatalt ødeleggende karakter. Vi fremmedgjøres for oss selv, hverandre og naturen, ved at kapitalens behov for grenseløs akkumulasjon og profitt, i økende grad trumfer og går utover menneskelige behov for fellesskap og livsgrunnlag.

Rødt ønsker å bygge et samfunn i lag med alle gode krefter, hvor folk kan leve liv, som bidrar til reell verdiskaping – for hverandre og fellesskapet. Vi vil gi avløsning til et system der store selskapers behov for å tjene store penger, likegyldig om det er på livsødeleggende våpen eller tjæresandproduksjon, får bestemme vår skjebne. Vi vil styrke det arbeidet, som allerede er i gang, lokalt, nasjonalt og globalt, med å forme et samfunnssystem, der drivkraften i de sosiale relasjonene og vårt forhold til naturen, er sann menneskelig skaperkraft, motivert ikke først og fremst av konkurranse, selvhevdelse og belønning/straff, men av samarbeid, gjensidig anerkjennelse og gleden ved å skape, og dele, ressurser som kommer andre til gode.

Rødt Moss og omegn mener det er folk, vi, som i praxis (= teori + handling) kan skape et bedre samfunn. Vi kan gjøre det ved å gå sammen om å forstå for å forandre de omstendighetene vi lever under, drevet av erkjente fellesinteresser, forankret i grunnverdiene rettferdighet, miljø og folkestyre. Dette mener vi er essensen i sosial frigjøring: sammen å virkeliggjøre det solidariske samfunn, ikke en gang i framtiden, men kontinuerlig, her og nå. Vi bevisstgjør og styrker oss selv og hverandre, som skapende, myndige subjekt, og former virkeligheten og dermed oss selv til det bedre, vi skaper historie. Vi dyrker menneskelig vekst og frihet i fellesskap. Vi bygger allianser og enhet i mangfold. Vi gir innhold og retning til en samfunnsutvikling som styrker sosial verdiskaping, økologisk bærekraft og utvidet demokrati. Slik kan vi gjør det umulige mulig, og det mulige virkelig. Utfordringene er store, mye står på spill. Kampen er om systemets overlevelse – eller vår, om gode liv – eller intet liv. Rødt Moss og omegn vil føre en visjonær, realistisk og resultatorientert politikk for en sosialistisk byutvikling, som gjør Moss – og flere med oss – bedre i stand til å skape menneskelig trivsel og vekst, og å møte en ny tid!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: