Storkommunen Moss: Kritiske røster stenges ute.

moss kartI Moss Dagblad 2. juni (bare på papir) har Rødts Eirik Tveiten en skarp kritikk av prosessen rundt sammenslåing av Moss og Rygge, under overskriften «Åpenhet og enighet i storkommunen?» Tveiten har siden opprettinga av forhandlingsutvalget mellom de to kommunene vært sterkt imot at ikke også skeptikere og motstandere av kommunesammenslåing skulle få være med. Da er det ikke rart at utvalget «ikke har funnet et eneste område som kan tape på eller svekkes ved en sammenslåing.»

Nå skal det, etter vedtakene i juni (som alt tyder på blir ja til storkommune), opprettes ei fellesnemd, men der skal det ifølge vedtektene «tilstrebes konsensus (alle skal være enige) i alle saker». Dette mener Tveiten og Rødt at vil forsterke demokratiunderskuddet ytterligere. Fellesnemda vil kunne overta mye av formannskapenes funksjon.

Nytt 6. juni: Denne dagen er innlegget også «Kommentar» i Moss Avis.

Les hele innlegget:

Åpenhet og enighet i storkommunen?

Moss Avis 2. jun side 36-37

Forfatter: EIRIK TVEITEN Gruppeleder Rødt Moss og omegn

Til møtet i formannskapet 6. juni foreligger forslag om å opprette en midlertidig fellesnemnd, som skal forberede kommunesammenslåingen og virke fram til kommunene slås sammen 1. januar 2020. Kommunestyrene skal vedta sammenslåing av Moss og Rygge (eventuelt også Råde) den 14. og 20. juni. Denne fellesnemnda skal ha representanter fra hver av kommune. Det slås fast i nemndas vedtekter at det skal tilstrebes konsensus (alle skal være enige) i alle saker!

Fram til nå har arbeidet med kommunesammenslåingen vært drevet fram av et forhandlingsutvalg med seks medlemmer. Tre fra Ap, to fra Høyre og ett fra Frp i Moss. Alle disse gikk til valg i 2015 på at de var FOR kommunesammenslåing. Alle forsøk på representasjon fra partier som var skeptiske til eller mot en kommunesammenslåing, ble avvist. Høyre/Ap har flertall i begge kommunestyrene. Enigheten i forhandlingsutvalget gjenspeiles i den inngåtte intensjonsavtalen: Samtlige kommunale oppgaver og utfordringer som ramses opp skal bli bedre!

En mer nyanserte gjennomgang ville pekt på fordeler og ulemper (pro et contra), mens dette forhandlingsutvalget har ikke funnet et eneste område som kan tape på eller svekkes ved en sammenslåing! Til møtet i formannskapet foreligger to alternative forslag til sammensetning av denne fellesnemnda: Enten består den av formannskapet i de tilslutta kommunene (pluss noen til fra Rygge slik at partier som ikke er representert i formannskapet, blir representert i nemnda), eller at de tilslutta kommunene oppnevner sju representanter hver.

Det siste alternativet innebærer at småpartiene/ skeptikerne lettere holdes utenfor igjen. Med sju fra hver kommune vil Moss mest sannsynlig få tre fra Ap, to fra Høyre, en fra Frp og en fra V/ MDG. Tilsvarende fra Rygge: Tre fra Ap, to fra Høyre og en fra Frp. Den siste representanten får de krangle om, men sannsynligvis går den til Sp/V. Om man holder mulige kritiske røster utenfor, letter det jo selvsagt arbeidet med å finne fram til konsensus. Men man kan vel diskutere hvor demokratisk det er.

Og med fare for å virke smålig, det er igjen på sin plass å påpeke hvilke økonomiske goder de bevilger seg selv: I henhold til reglementet for godtgjøring av folkevalgte i Moss kommune, får faste medlemmer av bystyret som ikke gis fast månedlig godgjøring, kroner 700 per møte. I den midlertidige fellesnemnda som ikke skal ha beslutningsmyndighet utover eget driftsbudsjett, er møtegodtgjøring foreslått til kr 1.771 per deltaker, per møte. I tillegg skal det gis kompensasjon for tapt arbeidsfortjeneste. Leder av fellesnemnda skal være ordføreren i Moss, med kr 2.656 i godtgjøring per møte. Ordfører i Moss mottar allerede godtgjøring tilsvarende en stortingsrepresentant (kroner 885.494), som ifølge kommunes reglement skal «dekke alle oppdrag som ligger i utøvelsen av vervet som ordfører og verv i kommunale organer». I sakspapirene gis det ingen begrunnelse for hvorfor han skal gis denne ekstra godtgjøringen.

Denne midlertidige fellesnemnda skal gjøres permanent etter at Stortinget våren 2017 har besluttet kommunesammenslutning, og vil få stor betydning for hvordan «nye Moss» skal se ut. Den vil særlig etter at den er gjort permanent, kunne overta mange av de oppgavene som i dag er tillagt formannskapet i de respektive kommune. Det er verdt å merke seg at da Høyre i påsken 2012 vedtok å snu i spørsmålet om å innføre den parlamentariske styringsmodellen i Moss, var det viktigste argumentet at Moss kommune var for liten. Spørsmålet kan fort bli aktuell igjen, etter at byen har blitt en storkommune. Til alt overmål skal formannskapets møte den 6. juni fatte et endelig vedtak, saken skal ikke engang behandles av byens høyeste organ: bystyret.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: