«En lettsolgt by»

I Byavisa Moss denne uka er førstesideoppslaget at et «luktfritt Moss betyr en lettsolgt by». En av byens eiendomsmeklere smiler over fire spalter og trur at Moss «vil bli enda mer attraktiv for folk utenfra». Byavisa nevner det ikke nå, men det eneste hinderet som står igjen for å gjøre Moss til den optimale sovebyen i luksusklassen, er Mølla. Kampen om den kommer nok også.

Et ganske forskjellig perspektiv finner vi i en fire siders reportasje i Klassekampens «1. mai-utgave», utgitt 30. april. Her handler det blant annet om det kollektivet som forsvinner når en så stor bedrift legges ned. Faktisk var Cellulosen i Moss gjenstand for tidlig forsking på demokrati på arbeidsplassen på 1950-tallet, noe som resulterte i en klassiker innen denne faglitteraturen, boka «Arbeiderkollektivet», som ble gitt ut på nytt i 2001. Bedriften innførte alt i 1946 produksjonsutvalg, der tillitsvalgte og ledelse samarbeidet om utviklinga. Dette ble sterkt svekka da de to investorene Terje Haglund og Roar Paulsrud overtok i 2006. De tok ut 50 millioner i utbytte det første året, og året etter 25 millioner, da overskuddet bare var sju millioner. Ved konkursen var gjelda 150 millioner.

Klassekampen intervjuer blant annet tidligere Peterson-arbeider og RV-representant i bystyret, Bjørn Grønna, som forteller at bedriften nylig fikk nye oppdrag og at nisjen til Peterson, papir til pappesker, var i vekst, om enn svak.

Stikkord: Boligpolitikk, Byutvikling, Cellullosen