Rødt svarer på høringa, men mener folkeavstemming er det eneste riktige nå

– Flertallet kan umulig forvente at en høring på dette grunnlaget, med et dokument som bare beskriver én side av saken, gir mange svar eller noen god pekepinn på hva folk i Moss mener, skriver Birger Thurn-Paulsen, leder av Rødt Moss og omegn, i partiets høringssvar om byparlamentarisme. Og han fortsetter: – Hvis flertallets politikere mener alvor når de sier at de ikke har bestemt seg på forhånd, bør de også ta folk på alvor og vedta folkeavstemning.

Rødt mener bystyreflertallet har gjennomført «et hastverksarbeid som åpenbart avfeier alle erfaringer, kritikk og advarsler fra politikere med erfaring fra parlamentarismemodellen, og fra eksperter på kommunerett. Vårt syn samsvarer godt med alle advarslene: Det er en dyr og dårlig modell, i særdeleshet for mindre kommuner, som snarere er en fare for demokratiet, framfor en styrking av det. Det styrker et knippe politikere – ikke innsyn, interesse og engasjement blant innbyggerne».

Les høringsuttalelsen:

Svar på høringen om parlamentarisme fra Rødt Moss og omegn.

Rødt Moss og omegn går i mot innføring av parlamentarismemodell/byråd i Moss kommune. Flertallet kan umulig forvente at en høring på dette grunnlaget, med et dokument som bare
beskriver én side av saken, gir mange svar eller noen god pekepinn på hva folk i Moss mener. Hvis flertallets politikere mener alvor når de sier at de ikke har bestemt seg på forhånd, bør de også ta folk på alvor og vedta folkeavstemning.

Innledningsvis vil vi kommentere den forberedende prosessen. Kommuneloven åpner for å velge styringsformen kommunal parlamentarisme med byråd. Lovens bokstav er fulgt om man ser det strengt formelt. Lovens intensjon er overhodet ikke fulgt. Lovteksten betrakter dette som en omfattende og viktig sak som innbyggerne og velgerne skal være godt kjent med.

  • Det var ikke et tema i valgkampen. Partiene som nå utgjør flertallet ønsket det åpenbart ikke. Ingen svarte da Rødt, ved Eirik Tveiten utfordret dem på temaet i et avisinnlegg.
  • Vedtakene har stort sett vært fremmet som verbalforslag inne i budsjettbehandlinger. Et så viktig spørsmål burde vært fremmet som egen sak.
  • Det samme gjelder vedtaket i desember 2011 som klart slår fast målsetningen om å innføre parlamentarisk styring innen 01.08.12. Hvorpå det bestilles en utredning som utelukkende skal gi en oppskrift på hvordan det kan gjennomføres.
  • Utredningen legges ut til høring uten medfølgende problemstillinger. Innbyggerne inviteres til å svare på spørsmål som kun omhandler variabler innenfor en parlamentarismemodell.
  • Prosessen gjennomføres i stor fart med korte frister.
  • Det er lagt et løp hvor alle avtaler og vedtak peker strake veien mot innføring av parlamentarismemodellen innen 01.08.12. Samtidig skapes det inntrykk av at man ikke har bestemt seg OM modellen skal innføres, man avventer utredning og høring. Slike påstander punkteres av innlegg og utsagn som tydelig forteller at det er bestemt. Det er avtalt i forhandlingene mellom partene i flertallet. Det gir liten troverdighet, vi opplever et narrespill, en tåkelegging av hva flertallet egentlig mener eller vil.
  • Krav om folkeavstemning avvises med argumentasjon om at dette er en sak som gjelder «intern organisering av kommunens drift.» (sitat ordføreren) Et utsagn som tydelig viser at man ikke bryr seg om lovens intensjon, det vil si innbyggernes rett til, og behov for informasjon og diskusjon. I skarp kontrast til dette står det store engasjementet som er vist etter at posisjonen lanserte sin plan.
  • Det er et hastverksarbeid, det er slett politisk håndverk, det tar ikke en gang egne vedtak på alvor, og det tar slett ikke innbyggerne på alvor.
  • I seg selv inngir ikke den forberedende prosessen tillit. Flertallet har selv undergravd den tilliten de ville trenge i en ny styringsmodell. De har selv allerede skutt ned argumentet om bedre politisk styring.

Til selve styringsmodellen parlamentarisme/byråd.

Stadig flere, blant dem mange Høyrepolitikere advarer mot denne styringsformen, særlig i mindre kommuner, men nå reises det også sterk tvil i storkommunene Oslo og Bergen, hvor det er høstet erfaringer.

Etter vårt syn er de viktigste innvendingene:

  • Det aller viktigste er at det vil bety en innsnevring av det lokale demokratiet. Et byråd behandler sakene bak lukkede dører – formannskapet er representativt og forbereder og diskuterer åpent. I Tromsø, som nettopp har innført parlamentarisk styringsform, er det allerede kommet kritikk om manglende innsyn. Det betyr konsentrasjon av makt, favorisering av det rådende flertallet, og langt mindre innsyn, både for øvrige politikere, presse og ikke minst for innbyggerne.
  • Det innebærer en mulig utvikling mot to blokker i lokalpolitikken – posisjon og opposisjon – som kan likne et to-parti system som utvisker partifloraen. Opposisjonen betraktes som en blokk som skal tilgodeses stillinger som en motvekt mot flertallets forsterkede posisjon og byrådets interne saksbehandling.
  • Det er en profesjonalisering av politikken og politikerne i et klima hvor tilliten til politikerne ikke er sterk, med sviktende valgdeltakelse som bevis. Når politikken styres av få heltidspolitikere legger det demper på rekruttering til lokalpolitikken, og på initiativ og interesse blant innbyggerne.
  • I tillegg til farene for maktkonsentrasjon og innsnevring av lokaldemokratiet er det dessuten en kostbar modell. Utredningen fra Agenda Kaupang viser en modell som betyr mer enn fordobling av antall politikerstillinger.
  • Det argumenteres med at det innebærer bedre og tydeligere politisk styring, belagt med en framstilling av formannskapsmodellen som om politikerne der har lagt styringen i hendene på kommuneadministrasjonen. Det er feil og en påstand utelukkende egnet til å sukre byrådsmodellen. Kommuneadministrasjonen er der for å utføre og gjennomføre politisk vedtatte undersøkelser, planer og vedtak. Politikerne i formannskapsmodellen vedtar fullmakter og mandater for administrasjonen, og kan selvsagt endre dem.

I en sum:

Det er et hastverksarbeid som åpenbart avfeier alle erfaringer, kritikk og advarsler fra politikere med erfaring fra parlamentarismemodellen, og fra eksperter på kommunerett. Vårt syn samsvarer godt med alle advarslene: Det er en dyr og dårlig modell, i særdeleshet for mindre kommuner, som snarere er en fare for demokratiet, framfor en styrking av det. Det styrker et
knippe politikere – ikke innsyn, interesse og engasjement blant innbyggerne.

For Rødt Moss og omegn,
Birger Thurn-Paulsen

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: