Byråd eller ikke: Rødt formidler høringssvar!

Det sies at antall yrkespolitikere kan ESE ut over de 8,5 utredninga foreslår. Klikk bildet for å se esing i rask film.

I dag har kommunen en liten annonse i Moss Avis med invitasjon om å levere høringssvar. Her heter det at «Høringsuttalelser skal være kommunen i hende senest 26.03.2012, kl. 15.00. Uttalelsene bes fortrinnsvis sendt til post@moss.kommune.no».

Se samme informasjon på hjemmesida til kommunen.

Rødt vil oppmuntre til en aktiv høringsrunde. Derfor vil vi tilby alle enkeltpersoner og organisasjoner å få sine høringssvar publisert løpende på vårt nettsted. Vi begynner i dag med et grundig svar fra Gisle Haaakonsen, som sikkert kan være inspirerende for andre som planlegger å svare. Haakonsen ber oss presisere at han ikke er Rødt-velger, og det trenger innsendere sjølsagt ikke være. Høringssvar vi får inn vil vi legge inn løpende nedenfor (bak lenka «read more»).

Vi har snakka med samfunnsforskere som mener denne prosessen i Moss er oppsiktsvekkende og sjelden, fra og med den overraskende avtalen mellom de borgerlige etter en valgkamp der byråd ikke var noen sak, via lovlighetsklager, til den sannsynlige innføringa etter et år. Prosessen vil ganske sikkert bli forska i, og alle høringssvar kommunen får inn vil bli en del av forskingsmaterialet. Også derfor mener vi enkeltpersoner og organisasjoner virkelig bør benytte anledninga til å skrive hva de mener, uten dermed å skrive lange avhandlinger. Svara og omfanget av dem bør gjenspeile stemninga i byen.

Les høringssvar vi har fått inn her:

Høringssvar til innføring av parlamentarisk styringsform, publisert med forfatternes tillatelse på Rødt Moss og omegns hjemmeside:

———————————————–
Høringssvar fra Gisle Haakonsen, Tronvikalleen 6A, 1519 Moss

6.3.2012

Moss kommune v/bystyret

Høringsuttalelse til utredningen om parlamentarisme

Viser til at utredningen om parlamentarisme er sendt ut på offentlig høring og ber om at dette innspillet tas med sammen med andre høringsinnspill i det videre arbeidet.

Utredningen om hvordan parlamentarisme kan innføres gir ikke svar på om parlamentarisme er en god modell for en liten by som Moss. Utredningen er kun en teknisk gjennomgang om hvordan en slik ordning eventuelt kan innføres. Den er derfor ikke et relevant beslutningsgrunnlag for spørsmålet OM det i det hele tatt bør innføres parlamentarisme. Derfor er det heller ikke mulig å svare bastant på om man er for eller mot parlamentarisme i Moss. Dette er ikke utredet.

Jeg har imidlertid gjort meg noen tanker om problemstillingen:

• Det foreligger intet beslutningsgrunnlag som viser om parlamentarisme ville være bra eller dårlig for Moss. Det er kun utredet teknisk hvordan dette kan innføres hvis man velger å innføre det.

• En rekke eksperter, fra fagfolk til tidligere byrådsleder i Oslo, har advart mot å innføre dette i lille Moss.

• Ingen andre kommuner så små som Moss har innført parlamentarisme. Flere har vurdert å innføre det, men har stoppet innføringen.

• Det legges opp til et historisk lite byråd. Ingen andre kommuner eller fylkeskommuner har samlet så mye makt på så få hender som det legges opp til i Moss med tre byråder. I Tromsø er det til sammenligning seks byråder.

• Få byråder betyr at hver byråd får ansvar for et svært bredt saksområde. Jeg stiller meg tvilende til om det er kandidater som har kompetanse til å dekke hele saksfeltet på en god nok måte.

• Utredningen viser at selv et lite byråd på tre personer fører til behov for 4,5 nye årsverk, Dette betyr at skattebetalernes penger vil bli brukt til å lønne flere heltidspolitikere heller enn å gi et bedre tjenestetilbud til innbyggerne. En familie på fem vil måtte betale 1000-1500 kroner i tilskudd til lønn til de borgerlige politikerne.

• Det er også helt i det blå hva slags eventuelle nyttevirkninger parlamentarisme vil gi for innbyggerne i byen. Den eneste nytten ser ut til å være en større ansvarliggjøring av politikerne: De kan avsettes hvis de gjør noe dumt. Parlamentarisme gir altså politikerne større muligheter til å gjøre feil som koster skattebetalerne dyrt, men det blir heretter større muligheter for at de blir avsatt etterpå.

Inntil det er laget en uavhengig faglig utredning som viser at parlamentarisme er fornuftig for en liten by som Moss, ber jeg bystyret gå tilbake på vedtaket om å innføre parlamentarisme i Moss.

Ikke tilstrekkelig beslutningsgrunnlag

Det mest sentrale spørsmålet, nemlig OM parlamentarisme i det hele tatt er den beste modellen for Moss, gir ikke utredningen svar på. For det har ikke styringsflertallet bedt utrederne om svar på. Inntil dette er utredet av uavhengig tredjepart er det etter mitt syn så store mangler i beslutningsgrunnlaget at parlamentarisme ikke kan innføres. En innføring av parlamentarisme nå vil bli det største eksperimentet i byens historie, og jeg er usikker på om byens innbyggere vil være forsøkskaniner.

Jeg stilte i forkant av utredningen 10 spørsmål som jeg mente utredningen burde besvare. Dette ble formidlet til de fire partilederne. Spørsmålene er etter mitt syn sentrale for en beslutning om man skal innføre parlamentarisme eller ikke. Det ble imidlertid ikke tatt hensyn til disse og mange andre kritikeres innspill da mandatet for utredningen ble utformet. Derfor gir ikke utredningen det nødvendige beslutningsgrunnlaget for en vurdering av OM kommunen bør innføre parlamentarisme.

Jeg mente en uavhengig utredning burde svare på følgende:

1. Er parlamentarisme eller formannskapsmodellen den beste modellen for Moss?

2. Under hvilke betingelser blir det større politisk styring med parlamentarisme?

3. Under hvilke betingelser blir det mindre politisk styring med parlamentarisme?

4. Hvor mange personer bør et eventuelt byråd minimum bestå av for at det ikke skal bli en unødig stor maktansamling på få personer?

5. Hva blir eventuelt kostnadene ved et slikt anbefalt «minimumsbyråd» i forhold til et byråd på 3 personer?

6. Finnes det byer på størrelse med Moss i Norge, Norden eller Europa hvor parlamentarisme er innført? Og hvilke erfaringer har eventuelt disse byene med systemet?

7. Finnes det byer på størrelse med Moss i Norge, Norden eller Europa hvor parlamentarisme har vært vurdert og forkastet? Og hva var begrunnelsen for dette?

8. For hvor små byer er parlamentarisme en egnet modell?

9. Gitt at denne saken ikke har vært diskutert i valgkampen og gitt at den ikke er programfestet i det største partiets program til valget: Bør parlamentarisme opp til en folkeavstemning før det eventuelt innføres?

10. Gitt at denne saken ikke har vært diskutert i valgkampen og gitt at den ikke er programfestet i det største partiets program til valget: Bør kommunen uansett vurdere å utsette innføring av parlamentarisme til neste kommunestyreperiode?

Jeg kan ikke se at utredningen gir svar på noen av disse sentrale spørsmålene. Disse forholdene bør belyses av uavhengig tredjepart.

Denne saken er kjørt fram av de fire partiene i flertallet med helt omvendt rekkefølge enn normal praksis. Her har man startet med å bli enige om at det skal innføres parlamentarisme, så har man utredet hvordan dette kan innføres. Ingen har til nå utredet om parlamentarisme i det hele tatt er en god modell for en så liten by som Moss. Denne framgangsmåten viser etter mitt syn hva man kan vente seg av et regime med mye makt på få hender. Ønsker byens innbyggere flere beslutningsprosesser av denne typen? Viser ikke denne prosessen at det er fornuftig med en modell der rådmannen først utreder saken, gir sin innstilling før politikerne fatter vedtak?

Mitt ønske er derfor at styringsflertallet reverserer sitt vedtak i samarbeidsavtalen og fremmer nytt forslag til vedtak i bystyret om at parlamentarisme ikke innføres.

Antall personer i byrådet

Hvis et eventuelt byråd blir på få personer, betyr det mye makt på få hender. Det kan åpenbart være problematisk. I Moss, og i utredningen, er det lagt til grunn et byråd på tre personer. Ingen kommuner eller fylkeskommuner i Norge har i følge utredningen så få byråder som det her legges opp til. Tromsø har til sammenligning 6 byråder. Utredningen svarer ikke på hva som er det minste antallet byråder som er forsvarlig. I utredningen står det blant annet ”Valget av antall byråder må uansett avgjøres på et politisk grunnlag, og erfaringene fra fylkeskommunene med parlamentarisk styringsform tyder på at et lite råd kan være funksjonsdyktig, selv om ingen hittil har valgt så få som tre rådsmedlemmer”. Et så lite byråd kan altså i følge utredningen være funksjonsdyktig, men det kan også hende det ikke er det.

Ingen har nemlig testet ut et så lite byråd. Hvis parlamentarisme innføres i Moss, blir vi dermed med på et unikt politisk eksperiment ikke bare i lokal sammenheng, men faktisk også i nasjonalt. Ingen andre på vår størrelse har gjort dette før. Flere eksperter (bl.a. jurister og statsvitere) og politikere fra Høyre til Rødt har advart mot å innføre parlamentarisme i lille Moss. Vi vet ikke hvordan dette går. Jeg er ikke sikker på om denne typen eksperiment er fornuftig bruk av skattebetalernes penger.

Nye stillinger, også for opposisjonen

Et viktig, men fordyrende poeng, som utredningen peker på er at det er behov for utredningskapasitet for opposisjonen. I utredningen heter det: ”Et særskilt hensyn er nedfelt i kommuneloven § 21, som slår fast at grupper av kommunestyret som ikke er representert i byrådet, skal sikres nødvendig utredningsmessig og kontormessig assistanse.” Det er svært viktig for legitimiteten for hele ordningen at dette gjennomføres på en god måte. Dette vil imidlertid bety minst 2 årsverk, i følge utredningen. Til sammen viser rapporten at et byråd med tre personer vil generere behov for 4,5 (!) nye stillinger. I tillegg vil det som nevnt trolig være fornuftig at et eventuelt byråd bør bestå av flere enn tre personer. Jeg legger til grunn at et eventuelt byråd i Moss bør bestå av fire personer, og at det totalt blir behov for 5,5 nye stillinger.

Kostnader

Så vidt jeg ser er det ikke angitt anslag for kostnader i utredningen, så jeg antar rådmannen blir bedt om å utarbeide presise anslag for dette. Jeg ber om at det da også beregnes kostnader for et byråd på fire personer. Et anslag for kostnadene ved innføring av parlamentarisme kan røft bli på 7 millioner kroner med et byråd på fire personer. De økte kostnadene går ikke til bedre tjenestetilbud, men til å lønne flere heltidspolitikere.

Hvis innføring av parlamentarisme fører til økte kostnader på 7 millioner kroner, tilsvarer dette utgifter på 233 kroner pr person pr år. En familie på fem må dermed betale 1200 kroner i året for dette som etter hva jeg kan se kun går til lønn til flere heltidspolitikere. I tillegg gir ordningen etter mitt syn en risiko for at det blir flere feilbeslutninger og feilinvesteringer i kommunen som i sin tur også gir økte kostnader for deg og meg.

Med vennlig hilsen
Gisle Haakonsen
——————————————————————–

Advertisements
Stikkord:

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: