Lederdebatt også i Rødt. Eirik Tveiten aktiv i Klassekampens debattsider

Det er ikke bare i SV det er strid om ledervervet. I Rødt stiller nå Bjørnar Moxnes mot den sittende lederen, Turid Thommassen. Rødts svært synlige representant i Moss, bystyremedlem Eirik Tveiten, legger naturlig nok vekt på nettopp synlighet i denne debatten, som han dro i gang i Klassekampens spalter 1. februar. Han minnet blant annet om en av lederens oppgave, som er «å formidle Rødts standpunkt og veivalg i media i de ulike pågående dags­kamper». Flere innlegg har kommet, og i dag svarer Eirik på et av dem.
Les Eiriks innlegg nedenfor, i kronologisk rekkefølge:
Endelig lederstrid i Rødt
Innlegg i KK 1. feb av Erik Tveiten, Rødt Moss og omegn

Klassekampen hadde lørdag 21. januar et oppslag om at nestleder i partiet Rødt Bjørnar Moxnes utfordrer sittende leder Turid Thommassen som ny leder i partiet.

I motsetning til den pågående lederstriden i SV, hvor en skal følge usedvanlig godt med for å se forskjellen på de to lederkandidatene, er ulikhetene mellom lederkandidatene i Rødt mer åpenbare. Og da tenker jeg ikke på det umiddelbart iøynefallende at den ene er mann og den andre kvinne, men på at kandidatene har et svært ulike syn på selve det å være leder!

Rødt er i dag et rimelig fragmentert parti, hvor de mest kjente politikerne opptrer lokalt. Enten i form av å være markerte og dyktige lokale kommunestyrerepresentanter, som ledende tillitsvalgte i fagbevegelsen eller i ulike folkelige organisasjoner. For eksempel er kampen for å bevare lokalsykehusene, mot pensjonsreformen, i antikrigs­organisasjoner, eller i ulike kamper mot trakasseringer av innvandrere (for å nevne noen), ofte leda av medlemmer av Rødt. Eller for å ta et dagsaktuelt eksempel: I den på­gående kampen i fagbevegelsen mot EUs vikarbyrådirektiv, spiller tillitsvalgte i fagbevegelsen fra Rødt en svært viktig rolle.

Det er etter min mening en åpenbar utfordring og et paradoks at partiet Rødt som «landsparti» ikke i større grad klarer å «ta ut» i form av større oppslutning ved valg, den tillit og oppslutningen partiet har både lokalt og i svært mange viktige enkeltsaker.

Etter mitt syn må en leder i Rødt ha som en sentral oppgave å formidle Rødts standpunkt og veivalg i media i de ulike pågående dags­kamper. Således mener jeg at det ikke en forutsetning for å bli leder i Rødt at en trives i blitslyset fra tv og ulike media, men det hjelper.

Mer enn et ledervalg

Innlegg i KK 15. feb av Erik Tveiten.

Den svært dyktige bystyrerepresentanten for Rødt i Tromsø, Jens Ingvald Olsen, uttalte i Klassekampen at han er bekymra for at Bjørnar Moxnes kan bli valgt til stortings­representant for Rødt i Oslo, og at det i så fall kan bli vanskelig å kombinere med at han skal fungere som leder i partiet! En ting er som Klassekampen selv lakonisk melder i sin På teppet-kommentar: «Den tid den sorg». Viktigere er uttalelsen som uttrykk for holdningen om at leder i partiet Rødt, først og fremst skal være til «innvortes bruk».

Vi er derimot mange som mener at det vil det være en åpenbar fordel for hele venstresida, at leder i Rødt også er stortingskandidat i Oslo med realistisk mulighet til å bli stortingsrepresentant. Det vil på en helt annen måte enn i dag, åpne dørene til media og legge til rette for at Rødt i langt større grad vil framstå som et samlet landsdekkende alternativ. Kanskje vil det også bidra til å dempe den rådende frustrasjon som preger venstreside i dagens Norge, med to lederkandidater i SV som kappes om å ta avstand fra marxismen.

I et tilsvar til innlegget jeg hadde i Klassekampen 1. februar, uttaler Jens Ingvald Olsen, gruppeleder for Rødt i Tromsø og landsstyremedlem i Rødt i Klassekampen 8. februar: «Jeg sier ikke dermed at Rødt ikke vil kunne gjøre både et godt valg og ha framgang som parti med Bjørnar Moxnes som leder og stortingskandidat, og eventuelt representant for Oslo. Etter mitt syn er det en altfor grunn og Quickfix-analyse for hva som skal bringe framgang for Rødt.»

Mitt utgangspunkt er at venstresida i Norge i dag står uten politisk ledelse og retning. De politiske kampene som utkjempes, er først og fremst forsvarskamper for allerede opparbeida rettigheter: Mot sentralisering av sykehus, mot pensjons­reformen, mot vikarbyrådirektivet. Mot privatisering av opparbeida velferdsordninger, lokalt og sentralt. Mot kapitalismens rovdrift på naturen. Mot rasisme og diskriminering. Mot de ulike krigene som Norge på grunn av sin forankring til USA/Nato, blir en del av. Politisk kobles dette med en kritikk av dagens sittende regjering, og solidaritet med land og folk, som brutalt rammes av kapitalismens kriser og kriger. Disse ulike bevegelsene/kampene er ikke revolusjonære eller sosialistiske, men først og fremst antikapitalistiske!

Utfordringen for partiet Rødt må være å utvikle en politikk som peker ut over dagens samfunn. Bidra med analyser og forståelse om at kapitalismen alltid vil føre til nye kriser og kriger. Knytte sammen de ulike forsvarskampene og utvikle en troverdig vei for et sosialistisk samfunnssystem.

Dagens lederdebatt i Rødt ser jeg i denne sammenhengen, og stiller spørsmål med hvem av de ulike lederkandidatene som innehar kvaliteter som kan lede partiet og venstresida i dette arbeidet. Jeg tror altså ikke på noe Quickfix for Rødt, og ser viktige utfordringer, men betydelige muligheter. Selvsagt er jeg enig i at dette ikke er begrenset til en lederdebatt, men det kan jo være et greit sted å begynne.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: