Parlamentdrømmene kan ryke på jussen

Moss Avis bringer i dag et intervju med Rødts Eirik Tveiten og SVs May Hansen, som, sammen med APs Erik Roth Nilsen, har sendt lovlighetsklage til fylkesmannen når det gjelder bystyreflertallets innføring av byparlamentarisme. – Vi nøler ikke med å karakterisere det som er i ferd med å skje, for et politisk kupp, sier Hansen og Tveiten til MA. – Saken har overhodet ikke vært gjenstand for en demokratisk behandling.

I brevet til fylkesmannen, som er gjengitt i sin helhet nedenfor, mener de tre profilerte politikerne at «lovens krav og intensjoner ikke er tilfredsstillende oppfylt, og at den parlamentariske styringsmodellen av disse grunner ikke kan gjennomføres i Moss i inneværende valgperiode». De viser blant annet til professor Jan Fridtjof Bernt, leder av kommunelovutvalget, som har skrevet at “overgangen til parlamentarisk styreform anses som en så viktig og konsekvensfylt reform at lovgiver har bestemt at velgerne må få anledning til å uttale seg om den før den settes i kraft, selv om dette vil kunne medføre en betydelig forsinkelse.”

Les hele klagen fra Hansen, Tveiten og Roth Nilsen:

Krav om lovlighetskontroll i henhold til kommuneloven § 59

Bystyret vil i møte 14.11.2011 behandle sak 104/11 Utredning om parlamentarisme. Til saken foreligger et dokument ”Utredning om gjennomføringen av parlamentarisme”, med forslag til vedtak om å ”engasjere en uavhengig instans/firma til å gjennomføre en utredning om innføring av parlamentarisme i Moss. Utredningen skal foreligge innen 1. mars 2012.”

Hensikten og premisset beskrives i dokumentet slik: ”Styringsflertallet har til hensikt å innføre parlamentarisme innen 1. august 2012. I tråd med kommunelovens krav til prosedyre ble forslaget tatt opp til votering desember 2010. Dermed er lovens krav oppfylt.” (vår understreking).

Undertegnede vil bestride denne påstanden og hevde at lovens krav og intensjoner ikke er tilfredsstillende oppfylt, og at den parlamentariske styringsmodellen av disse grunner ikke kan gjennomføres i Moss i inneværende valgperiode.

Om Lovreguleringen

Innføring av kommunal parlamentarisme er behandlet i kommuneloven § 18, herfra siteres:

  1. ”Kommunestyret eller fylkestinget kan selv vedta å innføre parlamentarisk styringsform etter reglene i dette kapittel. Slikt vedtak må treffes med tilslutning av minst halvdelen av kommunestyrets eller fylkesstyrets medlemmer.
  2. Forslag om innføring av parlamentarisk styringsform må være fremmet og votert over i kommunestyret eller fylkestinget senest 31. desember i nest siste år før valgperioden. Det kreves ikke at forslaget oppnår flertall….”

I Kommuneforlagets kommentarutgave (av Oddvar Overå og Jan Fridthjof Bernt) problematiseres hva som ligger i betegnelsen ”fremmet og votert over”. Det vises for eks. til uttalelse fra departementet i et rundskriv H-13/98, 97/5877. I rundskrivet heter det: ”Det antas at det er tilstrekkelig med en svakere formulering enn et konkret uforbeholdent forslag om å innføre parlamentarisme. Bakgrunnen for dette er at regelen i § 18 nr 2 medfører at man må foreslå innføring av parlamentarisme på et tidspunkt da det kanskje ikke er ferdig utredet hvilke konsekvenser dette vil få. Det er naturlig at de folkevalgte ønsker å fremsette forslag som de selv fullt ut kan stå inne for, og dermed benytter svake formuleringer for å ta høyde for forbehold de ikke er tjent med.”

I kommentarutgaven anføres om denne tolkningen: ”Departementet går nok likevel litt lengre enn loven gir grunnlag for her, når det sier at det ikke er et krav at forslaget er ”uforbeholdent”. Det må være tale om et konkret forslag om at slik styringsform innføres, ikke bare en anmodning om at dette blir utredet, det må være klart for velgerne at det som nå skjer, er at denne problemstillingen blir satt på dagsorden med overgang til slik styringsform etter valget som mulig utfall”.[vår understekning]

Om hvordan forslaget ble ”fremmet og votert over i kommunestyret senest 31. desember i nest siste år av valgperioden”, i Moss Bystyre.

Bystyresak 090/10 desember 2010, omhandlet Økonomiplan for Moss kommune, 2011-2014.

Til behandling av budsjettet forelå tre budsjettforslag:

Ett fra AP, SV, Rødt og uavhengig Fiane,

ett fra Høyre, Venstre, Krf. og uavhengig Haaland, og

ett fra FrP.

Alle budsjettforslagene inneholdt ett talloppsett og ulike verbalforslag. Budsjettforslaget fra FrP var ikke kjent på forhånd, men ble omdelt på selve bystyremøtet, og inneholdt til sammen 15 ulike verbalforslag. Verbalforslag nr. 15 lød:

”Moss kommune innfører parlamentarisme i Moss kommune fom neste kommunevalg.”

I henhold til vedtatt protokoll fra dette bystyremøtet ble det fortatt følgende voteringer:

”Votering:

Tallbudsjettet fra FrP fikk 7 stemmer (FrP) og falt.

Tallbudsjettet fra H, V, Krf. og Uavh. Haaland fikk 11 stemmer (H, V, Krf. og Uavh. Haaland) og falt.

Tallbudsjettet fra AP, SV, Rødt og Uavh. ble vedtatt med 20 stemmer (AP, SV, Rødt og Uavh. Fiane)

Verbale forslag fra FrP, minus verbalforslag nr. 15, fikk 7 stemmer (FrP) og falt.

Verbale forslaget fra H, V, KrF og Uavh. Haaland fikk 11 stemmer (H, V, KrF og Uavh. Haaland) og falt.

Verbale forslag fra AP, SV, Rødt og Uavh. Fiane, med tillegget i pkt. 17 ble vedtatt med 20 stemmer (AP, SV, Rødt og Uavh. Fiane)

FrP’s verbalforslag nr. 15 om parlamentarisme fikk 18 stemmer (H, FrP, V, Krf og Uavh. Haaland) og falt.” [vår utheving]

Undertegnede vil hevde at en slik saksbehandling ikke kan sies å være dekkende for formuleringen og intensjonene i kommuneloven § 18 nr 2. Likeledes søkes støtte i § 32 nr 2. ”Innkalling til møtet skal sendes organets medlemmer med høvelig varsel, og skal inneholde en oversikt over de saker som skal behandles.”

Vi viser likeledes til leder av kommunelovutvalget Jan Fridthjof Bernt, i sin note 193 i Gyldendal norsk rettsdata, uttaler følgende: ”Overgangen til parlamentarisk styringsform anses som en så viktig og konsekvensfylt reform at lovgiver har bestemt at velgerne må få anledning til å uttale seg om den før den settes i kraft, selv om dette vil kunne medføre en betydelig forsinkelse i arbeidet med reform av styringsstrukturen, et Ot.prp.nr. 42 (1991-92) s. 107 og Ot.prp. nr. 20 (1998-99) s. 41.”

Undertegnede viser likeledes til at spørsmålet om overgang til en parlamentarisk styringsmodell for Moss kommune i den nylig avsluttede valgkampen, ikke ble brakt fram som tema i selve valgkampen, og at det således ikke kan sies at det var ”klart for velgerne at det som nå skjer, er at denne problemstillingen blir satt på dagsorden.”

Av disse grunner vil vi hevde at en eventuell overgang til parlamentarisk styringsmodell i Moss kommune i inneværende valgperiode, er i strid med lovens bokstav og intensjoner.

Vi viser til § 59 i kommuneloven og fremmer en lovlighetskontroll for departementet.

Eirik Tveiten – bystyrerepresentant for Rødt      May Hansen – bystyrerepresentant for SV

Erik Roth Nilsen – bystyrerepresentant for AP

Advertisements
Stikkord:

2 Trackbacks to “Parlamentdrømmene kan ryke på jussen”

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: