– Parlamentarisme eller ikke er skreddersydd for folkeavstemming

Tre noe mer kjente vise menn, og kanskje litt heldigere med timinga. Bilde fra 1300-tallet. Kilde WikiMedia.

I et leserinnlegg i Moss Avis  31. oktober legger Rødts Eirik Tveiten vekt på hvor dårlig forberedt det nye flertallets vedtak er om å innføre byparlamentarisme. Han påpeker at dette er «den største organisatoriske endringen av styringsmodell en kan foreta i en kommune». De samme partiene er positive til folkeavstemming om bompenger, så hvorfor ikke i dette tilfellet?

Slik lyder Tveitens innlegg:

En eventuell innføring av parlamentarisme er skreddersydd for en folkeavstemming

Debatten om å innføre parlamentarisme i Moss har til nå dreid seg om tre viktige tema:

  • Måten beslutningen er tatt på
  • Det demokratiske underskuddet ved en parlamentarisk modell
  • Kostnadene ved en parlamentarisk styringsform.

Jeg vil kort kommentere disse, men først: I samarbeidsavtalen mellom de borgerlige partiene har de prinsipielt avklart sitt forhold til folkeavstemning, riktignok til en eventuell innføring av bompengering, men innføring av parlamentarisme er skreddersydd for en folkeavstemning. Folk i Moss bør spørres til råds: FOR eller MOT overgang til parlamentarisme.

Det er enighet om at overgangen fra å styre kommunen etter formannskapsmodellen til en parlamentarisk modell, er den største organisatoriske endringen av styringsmodell en kan foreta i en kommune. Partienes valgprogrammer uttrykker de viktigste sakene de ulike partiene går til valg på. Det er åpenbart et uttrykk for velgerforrakt, når det største borgerlige partiet Høyre, først i etterkant av valget gjør det kjent at de vil innføre parlamentarisme i Moss. Høyre gikk til valg på Tage Pettersen som ordfører, og ikke som byrådsleder. For dem som har stemte på Høyre ved dette valget, må det virke rimelig dumt når de ikke har kjent til dette, eller har den miste forståelse for hva en slik endring består i. Bestilling av en utredning om dette i etterkant av beslutningen, kan likeledes tyde på at heller ikke medlemmene i Moss Høyre vet hva en parlamentarisk styringsmodell består av.

Landet styres etter en parlamentarisk modell. Regjeringen styrer og har store resurser (departement, direktorat o.l.) til å utrede konsekvenser av sakene, før de vedtas av Stortinget. Likeledes har opposisjonen på Stortinget fått avsatt resurser (med heltidspolitikere og partistøtte) for å bidra i prosessen med ulike motforestillinger. Media har innsyn underveis og konsekvensene av ulike vedtak, særlig for dem som blir negativt berørt blir belyst i prosessen.

For en liten kommune som Moss vil en slik saksbehandling ikke være mulig. Isteden kan det virke som byen skal styrer av ”tre vise menn”. Disse tre (og en av dem må være en kvinne!) skal i lukket fora, overta ”regjeringens” rolle og ha vurdert fordeler, ulemper, konsekvenser osv. av sakene, før de foretar sin beslutning. Deretter ber de kommunenes administrasjon om å iverksette vedtaket.

Det er mulig at en slik saksbehandling kan føre til ”raskere saksbehandling”, men muligheten til å foreta saksbehandlingsfeil (som urettmessig rammer tredjeperson) er vesentlig større i en kommune på størrelsen med Moss enn for eks Oslo. I Oslo kommunen har i det minste de ulike kommunalrådene en egen stab med fagkompetanse, til å utrede og kvalitetssikre sakene.

I første omgang vil parlamentarisme føre til MER byråkrati og større administrative utgifter for kommunen. Man kan utmerka tilhøre et byråkratisk sjikt selv om en er politisk valg. Slik dette til nå er formidlet av ”de tre vise menn”, skal byen styres av en byrådsleder og to byråd. I tillegg må det legges inn tilstrekkelig minimumsresurser for å betjene disse politisk, samt tilstrekkelige resurser/kostnader til opposisjonen for å gi en demokratisk ferniss. Sannsynligvis vil denne resursbruken være for liten, og behovet for å tilsettes egne politiske rådgivere/stab for de ulike byråder vil sannsynlig melde seg rimelig raskt. Det er antydet en merkostnad for kommunen på i overkant av 10 millioner. Dette for nok for lavt, men siden det ikke er kjent eller besluttet hvor stort et slikt politisk byråkratisk apparat er tenkt, er det liten mulighet til å kvalitetssikre kostnadsoverslaget.

Utspillet om parlamentarisme er dumt og uttrykk for politisk umodenhet. Imidlertid kan måten denne saken har blitt reist på, være uttrykk for hvordan de ”tre vise menn” tenker seg at kommunale saker skal løses i framtiden: Først beslutte og deretter utrede hva beslutningen fører til. Eller som i ville vesten: Skyt først og spør etterpå.

Eirik  Tveiten – bystyrerepresentant for Rødt

Advertisements
Stikkord:

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: